| Polycystisk nyresykdom er en
arvelig lidelse som er funnet på persere og andre raser. Polycystisk
nyresykdom (PKD) har blitt beskrevet sporadisk siden 1967, men konkrete
studier på denne sykdommen startet først i 1990. En 6 år gammel
hunnperser med nyrelidelse ble da brakt inn til Ohio State University
med forstørrede nyrer og symptomer på nyresvikt som ble diagnostisert
som PKD. Avkom etter denne perseren ble benyttet til å danne en koloni
og starte forskning på denne sykdommen.
Hva fører denne sykdommen
til hos katt?
Polycystisk nyresykdom er en sykdom som viser seg i voksen alder (sein
debut) hvor forstørrede nyrer og svikt i nyrefunksjonen oppstår mellom 3
og 10 år (gjennomsnittlig ved 7 års alder). Sykdommen er arvelig og
cystene er tilstede ved fødselen, men de er oftest små hos unge dyr.
Cystestørrelsen kan variere fra under 1 mm til over 1 cm, hvor eldre dyr
har flere og større cyster enn unge dyr. Problemene starter når cystene
begynner å vokse og gradvis gjør nyrene større, samtidig som nyrenes
normale funksjonsevne reduseres. Til slutt vil nyresvikt oppstå. Noen
av de kliniske symptomene er depresjon, redusert appetitt, økt
drikkelyst, økt urinmengde og vekttap. Det er store individuelle
variasjoner i hvor tidlig og hvor raskt sykdommen utvikler seg, noe som
inkluderer muligheten for at sykdommen kan utvikles så seint at dyret
dør av andre årsaker. Imidlertid vil nyresvikt alltid være et faktum når
cystene vokser. I sjeldne tilfeller kan man også finne cyster i andre
organer, f.eks. lever og livmor.
Hvordan diagnostiseres
PKD?
PKD er enklest å diagnostisere med ultralyd, som er en bildeteknikk
hvor cystene kan identifiseres svært tidlig i utviklingen. Alt som
kreves er at pelsen på et område av magen klippes ned, samt en kort
undersøkelsesperiode for å påvise eventuelle cyster. Med passende utstyr
og erfarent personale kan dette gjøres så tidlig som ved 8 ukers alder.
Vanligvis vil det være slik at jo eldre katten er, jo større er cystene,
og derved lettere å oppdage. Ultralyd-diagnostikk er 98% nøyaktig ved
10 måneders alder.
Hvordan får en katt PKD?
PKD er ikke en smittsom sykdom. Dr. David Biller ved Kansas State
University har nylig fullført studier og publisert resultater som viser
at PKD er en autosomalt dominant arvelig sykdom. Resultatene er
publisert i Journal of Heredity,
1996:87:1-5.
Et autosomalt dominant arvelig gen viser seg når det er tilstede, også
når det bare arves fra en av foreldrene. Dette betyr at en PKD-fri katt
også er genetisk fri for PKD. Om en katt er PKD-positiv, så er den
enten heterozygot (det betyr at den har arvet genet fra den ene av
foreldrene) ELLER den er homozygot (den har arvet genet fra begge
foreldrene). Tabellen under viser enkel mendelsk arv for hvordan denne
sykdommen (og ALLE autosomalt dominante trekk) arves.
Hva er behandlingen for
denne sykdommen?
Det finnes ingen spesiell behandling for denne sykdommen, den behandles
som andre kroniske nyresykdommer uansett årsak. Behandlingen vil være å
redusere fosfor og proteininnholdet i kosten og bare benytte proteiner
med høy biologisk verdi, benytte stoffer som binder fosfor og om
nødvendig behandle anemi. Katten skal alltid ha tilgang til friskt
vann. Mye forskning må gjøres på polycystisk nyresykdom hos katt for at
vi skal forstå de underliggende årsakene og kunne utarbeide effektive
behandlingsstrategier.
Hvordan eliminerer en
oppdretter PKD fra en avlsbesetning?
Fordi PKD forårsakes av et autosomalt dominant gen, er sykdommen
relativt enkel å oppdage og eliminere. Alle avlsdyr må undersøkes med
ultralyd for påvisning av eventuelle cyster i nyrene. Om katten er
positiv, gå om mulig tilbake og sjekk foreldrene. Den enkleste måten å
eliminere problemet på er å sterilisere/kastrere disse individene. Om
et enkelt avlsdyr er ekstremt verdifullt, er det fortsatt mulig å
produsere PKD-frie avkom DERSOM den andre av foreldrene er PKD-fri og
DERSOM den PKD-positive av foreldrene er heterozygot.
Arvelighetsmønsteret er vist i tabellen. Når kattungene er gamle nok,
kan man bestemme deres PKD-status ved ultralydundersøkelse. På denne
måten kan man få en erstatning for den aktuelle blodslinjen, og det
PKD-positive foreldredyret kan så steriliseres/kastreres.
Man antar at PKD er langt vanligere blant persere enn hva man hittil har
diagnostisert. Med mer forskning og publisering av informasjon om
sykdommen, kan oppdrettere og veterinærer samarbeide for å etablere
PKD-frie avlsprogram. På denne måten kan dette genetiske helseproblemet
elimineres.
Avlsmuligheter med PKD
Unaffected Cats = xx
Heterozygous affected cat = Xx
Homozygous affected cat = XX
 |