|
Katteinfluensa er en virusinfeksjon i
luftveiene og øynene, samt munnhulen hos katter, og er hovedårsaken (>
90 %) til infeksjon i luftveiene og øynene hos katter i Norge.
Katteinfluensa er spesielt alvorlig hos unge, drektige, syke og eldre
katter, som ikke sjelden blir kroniske smittebærere eller dør av
infeksjonen. Denne infeksjonsykdommen er veldig smittsom, og mange
katter er symptomfrie smittespredere. Denne luftveisinfeksjonen ses
ganske ofte i Norge grunnet dårlig vaksinering av kattepopulasjonen.
Denne smittsomme luftveisinfeksjonen er for det meste forårsaket av
calici- eller herpesvirus, og i Norge er nesten alle
sykdomstilfellene likelig fordelt mellom disse to virus.
Clamydia
er en sjelden årsak til katteinfluenza i Norge, men ses hyppigere som
sykdomsgivende agens i utlandet. Influensaen hos katter smitter ved
direkte og indirekte kontakt, samt via virus i luften.
Katter med sykdomsutbrudd vil ha høy feber og rennende nese og øyne. I
begynnelsen vil utflodet fra nesen og øynene være klart, men etterhver
blir utflodet tykkere og gult. I denne fasen vil nesen og øynene bli
sammenklistrete, og det vil være fullstendig opphørt appetitt og
drikkelyst med nedsatt almentilstand. I denne tilstanden vil katten også
ha pusteproblemer.
Ved infeksjon med calicivirus ses
ofte også smertefulle sår i munnhulen og eventuelt lungebetennelse. De
fleste individ (80 %) med denne virusinfeksjonen blir kroniske
smittebærere med konstant utskillelse av virus fra munnhulen.
Ved symptomgivende infeksjon med herpesvirus
ses ofte hornhinnesår og periodevis virusutskillelse, som typisk foregår
i forbindelse med stressende situasjoner; jmf. herpesinfeksjon hos
menneker.
Dyrlegen stiller ofte diagnosen ut fra sykehistorien og symptomene, og
det er sjelden nødvendig å ta prøver fra luftveiene for å påvise hvilket
virus som er sykdomsgivende. Det er derimot veldig viktig for
kattekennler og –oppdrettere å få påvist sykdomsagens ved symptomer på
katteinfluensa, idet smittete katter bør utgå fra avlen på grunn av den
livlange smittetilstand hos infiserte katter.
Det finnes ingen behandling mot katteinfluensa, og under sykdomsforløpet
er det viktig å tilføre katten næring og væske, samt antibiotika mot
sekundære infeksjoner med bakterier i luftveiene, øynene og munnhulen.
Likeledes er det viktig å sørge for frie luftveier hos syke katter, så
pusteproblemene blir mindre utbrette.
Katteinfluensa (og kattepest) forebygges med vaksinering, og er de
eneste smittsomme sykdommer hos katter i Norge man må vaksinere mot. De
helt nye levende vaksiner mot katteinfluensa er så gode at en
vaksinering er tilstrekkelig for å oppnå full immunitet mot sykdommen.
Ellers er det viktig å unngå at unge, drektige, syke og eldre katter
kommer i kontakt med uvaksinerte katter, idet denne kontakten medfører
en stor smitterisiko. Ellers er det viktig å unngå og introdusere nye
ikke vaksinerte individ i en sykdomsfri og gjennomvaksinert
kattepopulasjon.
Avsluttende skal det understrekes at katteinfluensa ikke gir sykdom hos
mennesker! |