Rundorm. Vanligvis smitter mor kattungene for de fødes. noen ganger smittes kattungene ved å die på morens hud. Katten blir stormaget og spyr ormer. Mødrene behandles rutinemessig under svangerskape, og kattungene behandles fra 14 dagers alder

Bendelorm forekommer også hos hund og katt i Norge. Her behandleskatten, når man konstaterer små "risengryn" i pelsen omkring endetarmen, eller ved mistanke. (katten spiser også plutselig vesentlig mer enn normalt). Bendelorm har en livssyklus som omfatter flere stadier i forskjellige dyr.

Larver – roten til det onde
Hunder og katter kan ha vandrende og hvilende stadier av spolormlarver i sine vev. Kattunger smittes allerede under drektigheten via navlestrengen, og larvene vandrer gjennom fosterets kropp. Senere smittes  kattunger, av larver via morsmelken. Larver gir ikke bare opphav til nye ormer, men kan også forårsake skader under sin vandring. Et effektiv ormemiddel bør derfor ha effekt på larvestadier i tillegg til voksen innvollorm.
Larvene (mellomstadiene) lever i mellomverter som kan være mus eller andre byttedyr (rått kjøtt), rå fisk, lopper eller andre insekt. Voksne ormer lever i tarmen hos hovedverten og kan være fra noen millimeter til flere meter lange. Deler av bendelormen kan sees i avføringen eller rundt endetarmsåpningen som små gulhvite riskornliknende ormer. Mindre vanlig er piskeorm og hakeorm.

Smitte til menneske
Menneskets innvollsorm er ikke den samme som hundens og kattens. Det forekommer allikevel at larver fra hundens eller kattens spolorm tas opp av mennesket via munnen og forårsaker skade under sin vandring i kroppen, f.eks visceral larva migrans. Larven utvikles ikke til voksne ormer i mennesker. Grønnsaker og sandkasser forurenset med spolormegg kan være smittekilder.

Varierende symptom
Spolorm sees iblant i avføring, eller i oppkast av mageinnhold, som lange gulhvite ormer. Bendelorm eller deler av bendelormen sees iblant rundt kattens eller hundens analåpning, og gir sjeldent noen synlige symptom. Man skal være klar over at observasjon av orm i avføring etter ormekur ikke er uvanlig, og at dette er et tegn på at behandlingen var effektiv. Følgende symptom kan forekomme ved infeksjon med innvollsparasitter: Dårlig almenntilstand, avmagring, glansløs pels, hoste, oppkast, diaré og nedsatt immunforsvar.

Behandling
Det er som regel vanskelig å unngå smitte. Det er derfor hensiktsmessig å behandle hunder og katter etter et veloverveid program. Det finnes forskjellige behandlingsanbefalninger avhengig av hvilket produktet som brukes.

Her har vi laget noen retningslinjer:

Giardia

Forekomst og spredning
En mikroskopisk encellet parasitt som fås gjennom forurenset vann.

Giardia er ikke uvanlig hos hund og katt i Norge. Denne parasitten lever i tarmen til mange husdyr, også hos mennesker. Den er en encellet innvollsparasitt med en direkte livssyklus, og verten blir infisert ved å få i cyster. Cystene utvikler seg til trofozoitter når de blir utsatt for magesyre eller enzymer fra bukspyttkjertelen. Infeksjon kan forekomme uten symptom, men kan gi akutt eller kronisk diaré. Giardia spres via avføring en til to uker etter infeksjon. Cystene kan dø om de tørker ut, så et tørt miljø gir mindre risiko for infeksjon/reinfeksjon.

Symptom
Siden denne parasitten invaderer tarmsystemet og gir diaré kan den noen ganger forveksles med innvollsorm. Giardia er derimot ikke en orm, men en encellet parasitt (protozo). Giardia smitter gjennom fôr, vann eller ved kontakt med avføring som inneholder parasitten.

Smitte til mennesker
Siden smitte av Giardia mellom dyr og mennesker kan forekomme bør man behandle alle dyr som er infisert. Dyr kan også fungere som et smittereservoir, og dette kan gjøre det vanskelig å bli kvitt parasitten i miljøet