På Oslo S måtte jeg vente til klokken var 13.00 før toget gikk videre til Gøteborg. Men da kokken var 13.10 fikk vi opplyst over høytaleren at pga tekniske problemer ville toget til Gøteborg bli noe forsinket. Dermed ble vi stående og vente på perrongen mens vi hakket tenner og frøs.

Endelig etter 40 minutter var toget klart til å kjøre videre til Gøteborg. Ombord på toget fikk vi beskjed over høytaleranlegget at de tekniske problemene besto i at de måtte tømme toalettene ombord på toget!! Ja, ja. sikkert en viktig nødvendighet. Men siden jeg reiste med dyr så var jeg jo henvist til å sitte i dyrekupéen. Der satt det bl.a. en mann med en rottweilertispe som absolutt ikke likte katter. Så det endte med at flere passasjerer måtte bytte seter slik at hunden fikk sitte lenger framme og borte fra kattene. Men hun var ustyrlig. Så den stakkars eieren hadde en kamp uten like for å holde hunden unna katteburene.

Rett før Halden måtte vi vente i en liten halvtime på et møtende tog siden våres tog var så forsinket, og etter hvert begynte alle i kupèen å fryse. Da viste det seg at varme-elementet var gått i stykker i nettopp denne vognen. Men det var lite de kunne gjøre med det. Så det var bare å pakke godt på seg av det en hadde av klær tilgjengelig og prøve å holde humøret oppe. Selv om humøret begynte å bli veldig dalende for de fleste i kupéen da.

Så kunne endelig toget fortsette. Men det var ikke lenge før vi måtte stoppe igjen. Nok et møtende tog. Så da ble det nye 20 minutters forsinkelser. Men så kunne vi endelig fortsette til Gøteborg uten flere stopp for møtende tog. Vi frøs så vi var bort i mot blå rundt leppene samtlige inni kupéen.

Da vi endelig kom til Gøteborg var vi så mye forsinket at det var ikke mulig å få komme med toget til Helsingborg. Måtte pent vente et par timer på stasjonen der til neste tog skulle gå til Helsingborg, og på stasjonen der traff jeg en gutt som skulle på samme utstilling. Lars Opheim fra Adelkatten. Han reiste  med  tre persere. Så heldigvis fikk jeg følge på resten av turen. Det hjalp godt på. For usikkerheten min var på veldig oppadgående.

Etter planen skulle vi ha byttet tog i Helsingborg og tatt et tog til Klippan etter bare 15 minutters venting på Helsingborg stasjon. Men pga all forsinkelsen gikk det ikke flere tog fra Helsingborg til Klippan den kvelden. Vi endte opp med å humpe videre med buss i godt over en time for vi kom frem til Klippan. Da trodde vi at vi var kommet til verdens ende. Det var natt og kullsvart ute, og ikke et hus i sikte og masse snø og 14  minusgrader.

Jeg fikk ringt til der jeg skulle overnatte og fikk taxinummer fra dem, og etter langt om lenge kom taxien. Da var det så vidt det var plass til alle kattene og utstyret våres i bilen. Vi var så stivfrosne at vi bare sto og hakket tenner. Så bar det av sted i en god halvtime med taxi, og såvar vi endelig fremme - etter 23 timer! Men det var stengt over alt. Det var ikke mulig å få kjøpe seg en matbit. Heldigvis hadde jeg med meg en solid nistepakke som jeg delte med Lars som jeg reiste med fra Gøteborg. Ellers hadde vi nok hatt vondt i magen av sult begge to. Overnattingsplassen lå bare noen minutter fra utstillingslokalet så det bød ikke på store problemer å komme seg frem og tilbake til selve utstillingen uten bil.

På lørdagen fikk vi sitte på med en hyggelig danske om morningen. Da vi skulle tilbake til overnattings-stedet fikk vi skyss fra en dame jeg kjente fra før av fra Gøteborg. Det store problemet var å få tak i mat. Så på lørdagskvelden gikk siste resten av nistepakken min. Lars fikk avtalt med de på kafeteriaen på utstillingen så han fikk kjøpt fem brødskiver av dem som han fikk med seg som kveldsmat. Så vi kan ikke si at vi sultet i hel. Men det var ikke langt unna.

Da vi skulle hjem gikk alt så meget bedre. Vi måtte vente i noen timer på Klippan stasjon. Men vi fikk i hvertfall sitte inne så vi slapp å stå ute og fryse. Derfra gikk toget til Helsingborg. Hvor vi pga noen forsinkelser bare fikk åtte minutter på oss til å finne det rette toget som skulle videre til Gøteborg. Da vi kom til Gøteborg ble vi stående der. Der viste det seg at det ikke gikk noe tog til Oslo på søndagskveldene lenger. Vi måtte overnatte i Gøteborg til neste morgen, og så ta toget videre til Oslo da. Da ordnet vi det sånn at jeg fikk ringt til kjente som kom og hentet meg, mens Lars valgte å bevilge seg en natt på hotell.

Jeg tok første morgentoget hjemover mot Oslo. Det gikk kl.06.28. Så det ble ikke søvn den natten. Mens Lars valgte å ta et tog som gikk noen timer senere slik at han fikk sove ut noen timer. Det var litt av en tur. Men det positive oppi all elendigheten var at både hans og mine katter fikk de certene de trengte begge dagene. Den ene min fikk til og med en tittel, og så fikk vi både BIV og NOM. Vi hadde da noe å glede oss over. Men vi var begge, både Lars og jeg, skjønt enige om at neste gang skulle vi heller sikte oss inn på en utstilling som det var lettere å komme seg frem til. Kanskje en i Gøteborgområdet:-)