Smittsom bukhinnebetennelse (FIP) – 1

Smittsom bukhinnebetennelse (FIP)

FIV er et retrovirus som forekommer over hele verden. Prevalensen varierer fra 1-20 %. Sykdommen forårsakes av et coronavirus. Viruset smitter ved direkte kontakt mellom katter, og sykdom sees oftest der det er mange dyr samlet på ett sted. Virus og antistoffer danner immunkomplekser som forårsaker mange av symptomene ved sykdommen. Etter en periode med forbigående sykdom kan katten være tilsynelatende frisk

Inkubationstiden er ukjent. Flere erfaringer tyder på, at inkubationstiden kan være flere måneder.

FIP rammer i hovedsak unge katter. Etter infeksjon kan katten utvikle to ulike former av FIP; en «våt» og en «tørr» form. Symptomene på den «våte» formen er økt bukomfang, pustebesvær og avmagring. Ved den «tørre» formen er symptomene mer diffuse og inkluderer avmagring, nedsatt matlyst, feber og fordøyelsesbesvær.

Den tørre form opdager eieren som regel ikke, fordi kattens utseende ikke er forandret i motsetning til den våte form, med økt bukomfang. Pusttrekningen kan være anderledes enn normalt. Ved den tørre form kan katten ha betente øyne, ligesom nærvelammelse er hyppig forekommende.
Ved den våte form kan bughulen være fylt med væske, brysthulen kan indeholde væske, hvilket medførerer en besværet pusttrekning.
Det er ikke alle katte, som er smittet med virus, hvor sykdommen bryder ud. Hvorfor – ved man ikke med sikkerhet, – men stress formodes å få sykdommen til at bryte ut. Det er bemærkelsesværdig, at det for det meste er katte under tre år og katte over ti år, som rammes av sykdommen.

Katter kan også være symptomfrie smittebærere. Prognosen for katter som har utviklet FIP er dårlig. Kattene dør som regel av andre sekundære sykdommer eller svulster.

Infeksjon med FIV fører til stigning av antistofftiter mot transmembran protein gp40. Påvisning av anti-gp40 antistofftiter indikerer at katten har vært eksponert for viruset selv om katten er tilsynelatende frisk.

Fordi sygdommen er uhelbredelig bør katter, som har fått påvist FIP isoleres, slik at virus ikke overføres til andre katter. Det kan være vanskelig å uttale seg om, hvor lenge en katt kan leve etter sykdommen er påvist.

Er det tegn på, at sykdommen er i utbrudd, bør katten avlives, fordi det ikke finnes behandling mot sykdommen.