Katteinfluensa

Kilde:Vet. Lars Tessem, Veterinærsentrum Hamar

Katteinfluensa er en virusinfeksjon i luftveiene og øynene, samt munnhulen hos katter, og er hovedårsaken (> 90 %) til infeksjon i luftveiene og øynene hos katter i Norge. Katteinfluensa er spesielt alvorlig hos unge, drektige, syke og eldre katter, som ikke sjelden blir kroniske smittebærere eller dør av infeksjonen. Denne infeksjonsykdommen er veldig smittsom, og mange katter er symptomfrie smittespredere. Denne luftveisinfeksjonen ses ganske ofte i Norge grunnet dårlig vaksinering av kattepopulasjonen. Denne smittsomme luftveisinfeksjonen er for det meste forårsaket av calici- eller herpesvirus, og i Norge er nesten alle sykdomstilfellene likelig fordelt mellom disse to virus.
Clamydia er en sjelden årsak til katteinfluenza i Norge, men ses hyppigere som sykdomsgivende agens i utlandet. Influensaen hos katter smitter ved direkte og indirekte kontakt, samt via virus i luften.

Katter med sykdomsutbrudd vil ha høy feber og rennende nese og øyne. I begynnelsen vil utflodet fra nesen og øynene være klart, men etterhver blir utflodet tykkere og gult. I denne fasen vil nesen og øynene bli sammenklistrete, og det vil være fullstendig opphørt appetitt og drikkelyst med nedsatt almentilstand. I denne tilstanden vil katten også ha pusteproblemer.

Ved infeksjon med calicivirus ses ofte også smertefulle sår i munnhulen og eventuelt lungebetennelse. De fleste individ (80 %) med denne virusinfeksjonen blir kroniske smittebærere med konstant utskillelse av virus fra munnhulen.

Ved symptomgivende infeksjon med herpesvirus ses ofte hornhinnesår og periodevis virusutskillelse, som typisk foregår i forbindelse med stressende situasjoner; jmf. herpesinfeksjon hos menneker.

Dyrlegen stiller ofte diagnosen ut fra sykehistorien og symptomene, og det er sjelden nødvendig å ta prøver fra luftveiene for å påvise hvilket virus som er sykdomsgivende. Det er derimot veldig viktig for kattekennler og –oppdrettere å få påvist sykdomsagens ved symptomer på katteinfluensa, idet smittete katter bør utgå fra avlen på grunn av den livlange smittetilstand hos infiserte katter.

Det finnes ingen behandling mot katteinfluensa, og under sykdomsforløpet er det viktig å tilføre katten næring og væske, samt antibiotika mot sekundære infeksjoner med bakterier i luftveiene, øynene og munnhulen. Likeledes er det viktig å sørge for frie luftveier hos syke katter, så pusteproblemene blir mindre utbrette.

Katteinfluensa (og kattepest) forebygges med vaksinering, og er de eneste smittsomme sykdommer hos katter i Norge man må vaksinere mot. De helt nye levende vaksiner mot katteinfluensa er så gode at en vaksinering er tilstrekkelig for å oppnå full immunitet mot sykdommen.

Ellers er det viktig å unngå at unge, drektige, syke og eldre katter kommer i kontakt med uvaksinerte katter, idet denne kontakten medfører en stor smitterisiko. Ellers er det viktig å unngå og introdusere nye ikke vaksinerte individ i en sykdomsfri og gjennomvaksinert kattepopulasjon.

Avsluttende skal det understrekes at katteinfluensa ikke gir sykdom hos mennesker!