Rabies

Hva er rabies?
Rabies, eller hundegalskap er kjent her i landet som sykdommen som gjør hunder syke og gale. Derfor blir hunder stadig vaksinert mot denne sykdommen. Men faktisk kan alle varmblodige dyr rammes, også mennesker.
Rabies skyldes et virus som blant annet angriper nervesystemet og senere blir utskilt i spyttet. Når dyret blir sykt, kan det finne på å bite, og derfor får mennesker som oftest smitten etter bitt fra hunder, flaggermus eller aper.
Det er ikke uten grunn at rabies er en fryktet tilstand. Når symptomene etter en stund begynner å merkes, er det for sent å bli helbredet, og sykdommen får stort sett alltid dødelig utgang. Heldigvis kan rabies forebygges med vaksine, og dersom man blir bitt finnes det gode muligheter for å bli behandlet, så lenge symptomene ikke har utviklet seg.

Hva kommer rabies av?
Rabiesviruset er et såkalt «lyssavirus», og er et av de få i sin gruppe som kan gi sykdom hos mennesker. Dette viruset skjuler seg for immunforsvaret, slik at det ikke utvikles et ordentlig forsvar, og kroppen alene får problemer med å bekjempe det.
Etter et bitt beveger viruset seg via musklenes nervebaner inn i sentralnervesystemet, der det begynner å formere seg hurtig. Herfra spres det til forskjellige deler av hjernen. Man utvikler hjernebetennelse og flere av funksjonene i sentralnervesystemet påvirkes. Viruset blir spredd gjennom nervebanene og videre ut til blant annet hud, slimhinner og spyttkjertler.

Hvordan smitter rabies?
Rabies er en klassisk zoonose, det vil si en sykdom som smitter direkte fra dyr til dyr og fra dyr til mennesker.
Påvirkningen på hjernen gir også en aggressiv adferd som kan få dyret til å angripe og bite uprovosert. Slik blir viruset spredd fra angriperens spytt til offerets vev. Herfra vil viruset sannsynligvis trenge seg videre inn i muskelcellene. I teorien kan spytt på slimhinner og små åpne sår være inngangsport for rabiesviruset slik at en katt faktisk kan smitte ved å klore.
I prinsippet kan alle varmblodige dyr smittes, men de mest vanlige er hunder, rever, katter og aper. Her til lands vaksinerer vi husdyrene våre, samt at revebestanden er under kontroll. Dette gjør at det stort sett er flaggermus som er kilde til eventuell smitte.
Sykdommen opptrer i to varianter hos dyr:
Paralytisk form – lammelse av blant annet strupe- og tyggemusklene samtidig med sterk spyttflod. Underkjeven vil henge ned. Dyrene blir ikke aggressive, lammelsene vil fort bre seg og døden inntrer raskt.

Rabiate form – Dyrene blir aggressive og går løs på gjenstander, andre dyr og mennesker. Pupillene er sterkt utvidet. Også her brer lammelsene seg raskt og døden inntrer etter kort tid.

Når en katt ble smittet med rabies, endrer den atferd. Den kan bli mer indladende, eller den kan bli sløv og holde sig for sig selv. Dette første stadium varer et døgns tid. Neste stadium utvikler katten ofte. Stadiet kales for excitationsstadiet. Katten angriper og bitter uten grund, og deres frykt for naturlige fiender forsviner. Der kan også oppstå kløe på selve bittstedet. Dette stadium avslutes med lammelsesstadiet, hvor katten gradvist vil bli lammet. I løpet av 5-10 dager etter de første symptomer har vist sig, vil katten dø.

Hvordan kan din dyrlæge stille diagnosen rabies?
Dyrlegen kan stille en foreløpig diagnose ut fra en samlet vurdering av muligheten for smitte, hyppigheten av rabies i området samt karakteristiske sykdomstegn, der sees under sykdommens forskjellige stadier. Hvis katten er mistenkt for rabies, skal den settes i karantene i 10 dager, hvor den ikke har mulighet for å gjøre skade på mennesker og andre dyr. Overlever katten de 10 dager, har den ikke rabies. Hvis den derimot dør innen for de 10 dager, skal hjernevævet fra katten undersøkes for rabiesvirus.

Hvordan behandles rabies?
Der findes ingen behandling. Katten vil dø innen 10 dager etter sygkommens utbrud.